Andreas Olavssønn Rongen arbeider med en tverrfaglig tilnærming der tekstil, skulptur, arkitektoniske grep og organiske materialer inngår i åpne og midlertidige strukturer.
en form for avvisingtar for seg gjennomsiktighet og såkalte “åpne strukturer” som ideal og betingelse for vår kollektive samfunnsorganisering, og ser nærmere på hvordan kropper møter slike “åpne strukturer” i et byrom. Et skulpturelt utgangspunkt har vært fremveksten av hyperrefleksive glassfasader i offentligheten, som tross idealer om åpenhet tydelig markerer en fysisk barriere. Fasadene indikerer samtidig en iakttagelse, der forbipasserende speiles tilbake på seg selv i et forflatet rom av innside og utside. Som å se seg selv speilet i et fellesskap en ikke tilhører eller har tilgang til. Eller ubehaget som oppstår når en er synlig og overvåket, og selv overvåker andre.