Substans mellan celler
13. september – 13. oktober 2019
Norsk
Vi har gleden av å ønske velkommen til Amanda Selinder sin første utstilling i Norge, fredag den 13. september som en del av Oslo Kulturnatt. Utstillingen åpnes med viser, skrevet og fremført av kunstneren selv.
I utstillingen «Substans mellan celler» er Selinder inspirert av bakterienes oppførsel i biofilm og deres forhold til metaller. Gjennom å bruke bakteriene fra sin egne kropp dyrker Selinder biofilmen selv, og i utstillingen på SOFT viser hun en helhetlig installasjon hvor dette mikrobiologiske materialet møter indigo, blåtre, krapprot, kobber, jern, salt og eddik.
Biofilm fungerer som et strukturert samfunn av bakterieceller innelukket i et egenprodusert stoff. Bakterier er utrolig komplekse organismer som finnes overalt, på og i oss. Disse kan enten flyte fritt rundt eller leve klistret til en overflate. Nesten alle typer bakterier kan produsere biofilmer. Umiddelbart etter kolonisering av en overflate begynner gener som produserer dette «slim-lignende” stoffet å utvikle seg. De gjør dette for å beskytte seg mot eksterne faktorer som antibiotika og for å lettere utveksle informasjon og fordele ernæring mellom hverandre.
Selinder dyrker biofilmen i studioet sitt ved hjelp av å bruke de mikroorganismer som lever på kroppen hennes som ernæring. Dette skjer gjennom at hun, som hun beskriver det – vasser rundt i en væske, lignende en kombucha-fermentering. Denne lar hun stå, og etter et par dager begynner en tynn hinne å vokse frem på overflaten – biofilm. For Selinder er det viktig å bruke seg selv for å kunne nærme seg denne prosessen. Det er også derfor hun arbeider i store formater, da biofilmdannelse vanligvis skjer i så liten skala at vi mennesker ikke kan oppfatte den.
Den dyrkede biofilmen farges med naturlige pigmenter og metaller. Ulike bakteriekolonier får forskjellig farge, noe som gjør at det dannes klare mønstre. Når de har tørket, setter hun de sammen og draperer de på kobberstativer. På grunn av den lave PH-verdien, blir kobberet irret over tid og sprer seg sakte inn i biofilmen. Materialet kan misoppfattes som binært: dødt hvis det er tørt eller i live hvis det er vått. Men det er snarere et dynamisk materiale som, avhengig av forholdene, kan være aktivt eller passivt. Selv om det er tørket, er det fremdeles levende og skiftende, akkurat som den naturlige fargen og metallet.
Amanda Selinder (f. 1990 i Småland, Sverige) er en svensk bioart/tekstilkunstner som bor og arbeider i Uppsala. Amanda tok sin Bachelor ved Högskolan för design och konsthantverk i Göteborg samt School of Visual arts i New York. De seneste årene har hun blant annet stilt ut på The Cluster Gallery i Brooklyn, Bergrummet Konstepidemin i Göteborg, Eriksbergs muséet i Tranås og Omnikvariatet i Uppsala. Hun har også medvirket i en rekke gruppeutstillinger blant annet på Solyanka state gallery i Moskva, Göteborgs designfestival, Largo das Artes Gallery i Rio de Janerio samt SVA Chelsea Gallery i New York. Hon har også vært på flere residens, senest NKF Studio Malongen, Brooklyn art Cluster og IASPIS ateljéstipendium.
English
We are pleased to welcome you to Amanda Selinder’s first exhibition in Norway, on Friday, 13 September, as part of Oslo Culture Night. The exhibition opens with songs written and performed by the artist.
In creating the exhibition Substance between Cells, Selinder is inspired by how bacteria in biofilm behave and relate to metals. She cultivates biofilm using the bacteria existing on her own body. At SOFT, she presents an installation in which this microbiological material comes into contact with indigo, logwood, madder, copper, iron, salt and vinegar.
Biofilm functions like a structured society of bacterial cells enclosed in a self-produced material. Bacteria are amazingly complex organisms; they are everywhere, not least on our skin and inside our bodies. Some types are “free floating”, others adhere to surfaces. Almost all types of bacteria can produce biofilms. Immediately after colonising a surface, the genes that produce this ‘slime-like’ material start reproducing. This they do to protect themselves from external factors such as antibiotics, to facilitate exchanges of information amongst themselves, and to share sources of nourishment.
Selinder cultivates biofilm in her studio by using the microorganisms that feed off of her own skin. She immerses herself in a vat of liquid similar to fermenting kombucha. This she lets stand. After a few days, a thin membrane begins growing on the surface – biofilm. For Selinder, it is important to use her own body to approach the process. It also accounts for why she works in large formats, as biofilm usually forms on such a small scale that we do not see it.
The cultivated biofilm is dyed with natural pigments and metals. Different bacterial colonies absorb different amounts of pigments, thus creating clear patterns. After drying, she combines and drapes them on copper racks. Due to the biofilm’s low PH-value, when it is combined with copper, it eventually develops a layer of verdigris that spreads slowly. The material can be mis-perceived as binary: dead if dry, alive if wet. In actual fact, it is a dynamic material. Depending on the conditions, it can be active or passive. Even when dried, biofilm is still alive and changing, as are the natural pigments and metals.
Amanda Selinder (b. 1990 in Småland, Sweden) is a Swedish bio-artist/textile artist who lives and works in Uppsala. She earned a bachelor’s in fine art at the Academy of Craft and Design in Gothenburg (2013–16), doing part of her studies at the School of Visual Arts (SVA) in New York. Some of her recent solo exhibitions have been at The Cluster Gallery in Brooklyn, the Bergrummet Konstepidemin in Gothenburg, Eriksbergs Museum in Tranås, and Omnikvariatet in Uppsala. She has also participated in several group shows, including at Solyanka State Gallery in Moscow, Gothenburg Design Festival, Largo das Artes Gallery in Rio de Janeiro, and SVA Chelsea Gallery in New York. Selinder has also participated in several artist residencies, for instance at NKF Studio Malongen in Stockholm, at Brooklyn Art Cluster, and the IASPIS residency programme in Stockholm.