Kunstnerne kretser i denne utstillingen rundt spørsmål om tid og tap, undersøkt gjennom prosesser som oversettelse, transformasjon og refleksjon. Verkene åpner rom for fortellinger – noen dypt personlige, andre mer allmenne, og noen som har ligget stille over tid – narrativer som igjen aktiveres og gir nye perspektiver.

Arbeidene springer ut av og reflekterer over sammenvevingen mellom materialer og kropper, mellom minne og materie, mellom det synlige og det som forblir i mørket. Overganger og overføringer møter en vilje til utvikling og videreføring. Tilsynelatende motstridende elementer bringes i relasjon til hverandre i en undersøkelse av skjøre balanser: å passere gjennom portaler, følge spor, forlate stien – og vende tilbake, langsomt forandret gjennom tidens gjentakelser.

Utstillingen samler individuelle praksiser innen samtidsbasert tekstilkunst og presenterer nye verk av MA1-studenter i tekstil ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Gjentakelse og prosess fungerer her som undersøkende strategier, der arbeidene utvikler seg i relasjon til hverandre og til rommet de inngår i.

Tittelen er hentet fra The Carrier Bag Theory of Fiction (1986) av Ursula K. Le Guin. Inspirert av Le Guins tanker om «bæreposen» som en modell for fortelling, den som rommer, samler og forbinder fremfor å erobre. Utstillingen ser tekstilet som et mulig beholder: for historier, for minner og for begynnelser uten slutt.

“Så da jeg begynte å skrive science fiction-romaner, kom jeg drassende på en stor, tung sekk med greier, bæreposen min full av pyser og kløner og ørsmå smuler av ting mindre enn sennepsfrø, møysommelig vevde nett som når de knyttes opp viser seg å inneholde en blå stein, et uklanderlig fungerende kronometer som viser tiden i en annen verden, og hodeskallen til en mus; full av begynnelser uten slutt, innvielser, tap, overganger og overføringer, mer lureri enn konflikt, færre seire enn fallgruver og villfarelser; full av romskip som setter seg fast, oppdrag som feiler, og mennesker som misforstår.”

– Ursula K. Le Guin

The artists are working around questions of time and loss, seeking answers in processes of translation, reintervention and transformation. Telling stories – some deeply personal, others more universal, perhaps long left untold – offering new perspectives.

The works emerge from and reflect on interconnectedness: between materials and bodies, between memory and matter, between what is seen and what remains in the dark. Collisions and breaking points meet gestures of repair and continuation. Seemingly opposing elements are brought into relation, seeking a fragile balance. Entering portals, following traces, leaving the path – only to return eventually, altered through repetition and time.

The exhibition brings together individual practices within contemporary textile art, presenting new works by MA1 Textile students from KHiO. Repetition and ongoing processes become modes of inquiry, unfolding in relation to one another – to us.

The title is drawn from The Carrier Bag Theory of Fiction (1986) by Ursula K. Le Guin. Inspired by Le Guin’s proposition of the carrier bag as a narrative model – one that holds, carries, and connects rather than conquers – the exhibition approaches textile as a vessel: for stories, for memory and for beginnings without end.

“When I came to write science-fiction novels, I came lugging this great heavy sack of stuff, my carrier bag full of wimps and klutzes, and tiny grains of things smaller than a mustard seed, and intricately woven nets which when laboriously unknotted are seen to contain one blue pebble, an imperturbably functioning chronometer telling the time on another world, and a mouse’s skull; full of beginnings without ends, of initiations, of losses, of transformations and translations, and far more tricks than conflicts, far fewer triumphs than snares and delusions; full of space ships that get stuck, missions that fail, and people who don’t understand.”

– Ursula K. Le Guin