Hilde Skancke Pedersen

Norsk

Vi er ekstremt beæret over å få presentere den legendariske kunstneren Hilde Skancke Pedersen sin første separatutstilling i Oslo. Pedersen er et multitalent; kunstner, scenograf, designer og forfatter, hvis verk er kjent i hele Sápmi. Mange har møtt hennes kunstverk «Luottat» (2000) under besøk ved Sametinget i Karasjok. Ett verk hun vant arkitekturprisen «Byggeskikkprisen» for i 2001. Men, Skancke Pedersen kan likevel ikke reduseres til dette ene –imponerende – kunstverket.

Hilde Skancke Pedersen er en velrennomert billedkunstner og forfatter, hvis kunstverk er dypt forankret i landskapet og naturen i Nord-Norge og Sápmi, hvor hun har vokst opp og bor i dag. Hun har god innsikt i den skjøre balansen som kjennetegner den arktiske flora og fauna, og i sitt arbeide understreker hun nødvendigheten av å evaluere vårt forhold til miljøet i tillegg til at hun viser oss mulighetene for sameksistens ved å benytte seg av gjenbruk, resirkulering og naturlige materialer. Hennes dedikasjon til dette temaet kommer tydelig til utrykk i hennes gripende verk «Bassi várri – Sacred mountain» (2020–2021), et tekstilverk som skildrer fjellene både som hellige entiteter for tilbedelse og sårbare steder truet av gruvedrift og byggeprosjekter. Verket peker på den samiske kulturarven og understreker det spesielle forholdet den samiske urbefolkningen har til sin jord. Selve verket er laget utelukkende av brukte og funne t-skjorter og gensere i gråtoner. En ny versjon, «Bassi várri 2 – Sacred mountain 2» blir utstilt for første gang ved utstillingen.

Pederesen trekker blant annet inspirasjon fra scenografi som hun har sterk tiknytning til gjennom mange års arbeid med scenografi for film, TV og teater.  Pedersen mener erfaringen med scenografi har gitt henne motet til å jobbe i store formater og i ett vidt spekter teknikker og materialer. Dette kommer til syne ved utstillingen, blant annet i det monumentale verket «Magic Carpet» (2017-2021). Ved første øyekast ser denne visuelt imponerende installasjonen ut til å representere et glassmaleri fra en kirke, eller kanskje et kretskort i en datamaskin. Men, ved nærmere ettersyn innser man imidlertid at teppet er laget av oppbrukte pillebrett fra sovemedisiner til kreftmedisin og vitaminer. En kommentar om helsevesenet, om vårt skrantende samfunn, så vel som om forurensning. «Magic Carpet» er like overbevisende kunstnerisk som det er politisk.

Kunstverkene som Pedersens viser frem i denne separatutstillingen gjenspeiler den imponerende bredden i hennes kunstneriske virke, samt fremhever de tema som er kjernen i hennes arbeid; bevissthet om land og natur, refleksjoner rundt skildringer av den fysiske og mentale kroppen, og letingen etter materialer og form som legemliggjør hennes kunstneriske univers i utstillingsrommet. 

Om kunstneren

Hilde Skancke Pedersen er født 1953 i Hammerfest og er nå basert i Kautokeino i Finnmark, på norsk side av Sápmi. Som ung kunstner på 1970-tallet studerte hun ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole, og hun studerte også mer nylig Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. Hun begynte å gjøre seg bemerket ved å skrive og opptre på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Tekstene hennes er blant annet inkludert i antologier som «Cappelen» i 1997, hun har opptrådd i Kirkenes med Stellaris Danseteater (1996), ved Samisk kunstsenter (1999) og Festspillene i Nord Norge (2001). Samtidig tok også karrieren som billedkunstner og kurator fart. Hun har kuratert utstillinger for Samisk kunstmuseum/Riddo Duottar Museat, Aja samiske senter i Manndalen. Sin egen kunst har hun stilt ut gjennom separatutstillinger i Hammerfest og Alta, og som del av kollektivutstillinger i Canada, Murmansk og Kautokeino

Det siste tiåret har Pedersens anerkjennelse økt både nasjonalt og internasjonalt, med performancer i Bohuslan, Göteborg, Kautokeino (2011-2014), samt New York (2015). Hun har også laget flere kunstfilmer, som AENA – LAND (2016) og FRAGILE (2021); disse er vist frem ved kunstinstitusjoner som Norges Nasjonalmuseum og Moderna museet i Sverige. Mer nylig har Pedersens kunstneriske agenda vært fullbooket. Hun har utviklet og vist forestillingen og installasjonen «KLIMATERRA» med Anitta Suikkari (2021 – 2022), hennes separatutstilling Vuoiŋŋastat har turnert i Nord-Norge i 2021 og 2022, og verkene hennes har blitt er valgt ut som en del av åpningsutstillingen til det nye Nasjonalmuseet i Oslo, samt for Kochi-Muziris Biennalen i India. Hun er også for tiden del av kunstnerkollektivet Dáiddadallu.

– Marion Bouvier and Camilla R. Nicolaisen

Samegiella

Midjiide lea stuora gudnin presenteret beakkán dáiddára Hilde Skancke Pedersena vuosttaš solo čájáhusa Oslos. Pedersen lea multi-dáiddár, lávdehábmejeaddji, designer ja čálli, gean barggut leat dovddus miehtá Sámi. Olu olbmot leat deaivvadan su dáidagiin “Luottat” (2000) go leat galledan Sámedikki Kárášjogas. Dáinna dáidagiin vuittii son arkiteakta bálkkašumi “byggeskikkpris” jagis 2001. Skancke Pedersena ii sáhte goitge ráddjet dán ovtta erenomáš dáiddabihttái.   

Hilde Skancke Pedersen lea olahan guhkás visuála dáiddárin ja čállin, ja su barggut leat čadnon Sámi ja Davvi-Norgga guovlluide ja lundui, gos son lea bajásšaddan ja orru. Son dovdá bures dan mihtilmas ja rašes balánssa mii lea árktalaš floras ja faunas. Iežas barggu bokte son deattuha man dehálaš lea muittus atnit min oktavuođa min birrasii, ja čájeha maiddái vejolašvuođaid resirkulerejuvvon ávdnasiid geavaheamis, main lea buoret kvalitehta go álgo dávviris ja mat leat lunddolaš ávdnasiin ráhkaduvvon. Su dáiddabihtá bokte “Bassi várri – Sacred mountain” (2020-2021), oaidnit man dehálaš dát fáddá lea sutnje. Dát bihttá lea stuora tekstiilagovva mas oaidnit imaginára váriid mat sihke leat bassi várit ja maiddái hui hearkkit ja áitojuvvon ruvkedoaimmaid ja eará sisabahkkemiid dihte. Dát čujuha sámi kulturárbái ja deattuha álgoálbmogiid erenomáš oktavuođa iežaset eatnamiidda. Dát dáidda lea ráhkaduvvon dušše ođđasis geavahuvvon ávdnasiin, nu go adnon t-báiddiin ja buseriin main lea ránes ivdni. Ođđa ja unnibuš veršuvdna dás čájehuvvo dán čájáhusas. 

Pedersena eará inspirašuvnnat leat su čanastagat lávdehábmemii, mainna lea bargan máŋga jagi, filbma-, TV- dahje lávdeprošeavttain. Pedersen čilge iežas vásáhusaid lávdehábmemiin dainna lágiin ahte dat “addá (sutnje) movtta bargat stuora formáhtaiguin, olu iešguđetlágan teknihkaiguin ja materiálaiguin.”. Dát čájehuvvo čájáhusas Soft Galleriijas, gos monumentálalaš dáidda “Magic Carpet” (2017-2021) lea. Vuosttaš geahčastagas orru dát čáppa dáidda dego livččii muhtin girku lásedáidda dahje vaikko elektrovnnalaš goarta (circuit board). Go geahččá lahka, de oaidná ahte dát rátnu lea ráhkaduvvon dálkkasolggožiid bázahusain, sihke oađđindálkasiid, borasdávdda dálkasiid ja vitamiinnaid olggožiin. Dát lea kommentára dearvvašvuođabálvalusaide, servodahkii mii lea gopmáneame ja nuoskkideapmái. “Magic Carpet” lea hirbmat erenomáš sihke dáiddalaččat ja politihkalaččat. 

Máŋga eará Pedersena dáidagiin leat maid geahččanláhkái dán solo čájálmasas, ja čájeha dáiddára erenomáš viiddisvuođa. Dat čuvge maiddái fáttáid mat leat su váimmu lagamusas: eatnamiid ja luonddu dihtomielalašvuođa, fysalaš ja mentála rupmaša govvidemiid reflekterema ja ávdnasiid ja volumaid ohcama mat sáhttet dego olbmo iešvuođaid govvidit. 

Dáiddára birra

Dan rájes go riegádii Hámmarfeasttas jagis 1953, lea Hilde Skancke Pedersen orron muhtin jagiid Guovdageainnus, Finnmárkkus, Sámi Norgga bealde. Nuorra dáiddáriin 1970-logus studerii son Statens Håndverks- og kunstindrustiskole (Norgga giehtaduodje- ja dáiddaskuvllas). Maŋŋel gárvii maid čállinoahpu Romssa Universitehtas (Forfatterstudiet, Universitetet i Tromsø). Son álggii beaggigoahtit čállin ja ovdabuktimiin 1990-logus ja árra 2000-logus, go su teavsttat váldojuvvojedje mielde antologiijaide nu go “Cappelen” jagis 1997, ja ovdanbuktimiin Girkonjárggas Stellaris Dánsateáhteris (1996), Sámi Dáiddaguovddážis (1999) ja Davvi-Norgga feastariemuin (Festspillene i Nord-Norge) (2001).

Seammás beaggigođii maiddái visuála dáiddárin ja kuráhtorin. Son lei kurahtor Sámi dáiddamusea/Riddo Duottar Museaid čájáhussii, Ája Sámi guovddážis Olmmáivákkis, seammás go ledje soločájálmasat Hámmárfeasttas ja Álttás, ja go lei oassin kollektiiva čájáhusáin Kanádas, Murmánskkas ja Guovdageainnus. 

Maŋemus logi jagi lea Pedersen beaggán vel eanet nationála ja internationála dásis. Son lea ovdanbuktán Bohuslänas, Göteborgas ja Guovdageainnus (2011-2014), New Yorkas (2015) ja máŋga dáiddafilmmain, nu go ANEA – LAND (2016), mii lea čájehuvvon olu dáiddaásahusain nu go Norgga Nationálamuseas ja Moderna museas Ruoŧas, ja FRAGILE (2021). 

Dáid áiggiid lea Pedersena dáiddalaš agenda measta dievva. Son lea ráhkadan ja lea čájehan ovdanbuktima ja installašuvnna “KLIMATERRA” ovttas Anitta Suikkariin (2021-2022). Su soločájáhus Vuoiŋŋastat lea johtán Davvi-Norggas jagis 2021 ja 2022. Su dáidagat leat maiddái válljejuvvon leat oassin Norgga ođđa Nationála Musea rahpamis Oslos. Su dáidagat leat maiddái čájehuvvon Kochi-Muziris Biennáles Indias. Son lea maiddái Dáiddadállu dáiddárkollektiivva dáiddárguoibmi. 

– Marion Bouvier and Camilla R. Nicolaisen

English

We are extremely honoured to present the first solo exhibition of legendary artist Hilde Skancke Pedersen in Oslo. Pedersen is a multi-talented artist, scenographer, designer and writer, whose works are known throughout Sápmi. Many people have encountered her work “Luottat” (2000) when visiting the Sámi Parliament in Karasjok, for which she won an architecture prize, the “byggeskikkpris” in 2001. Yet, Skancke Pedersen cannot be reduced to that one –utterly remarkable– art piece. 

Hilde Skancke Pedersen is an accomplished visual artist and writer, whose works are deeply rooted in the landscapes and nature of northern Norway and Sápmi, where she grew up and lives. Keenly aware of the fragile balances that characterizes the Arctic flora and fauna, in her work she both underlines the necessity to evaluate our relationship to our environment, and outlines possible alliances by using recycled, upcycled and natural materials. Her dedication to work with this thematic in a holistic way is shown most poignantly in her work “Bassi várri – Sacred mountain” (2020–2021), a large textile work depicting an imaginary rendition of the mountains that are both entities of worship and vulnerable places threatened by mining and construction project. This also points to the Sámi cultural heritage and underlines the special relationship that Indigenous people maintain with their land. The work itself was made entirely using second-hand and found t-shirts and sweaters in shades of grey. A new, smaller version of that piece will be presented in this exhibition. 

Amongst Pedersen’s other inspirations is her connection to scenography, which she has been working with for many years, whether for film, TV or stage projects. Pedersen credits her experience with set designing as “giving (her) the courage to work in big formats, in many different techniques and materials.” This will be apparent at the exhibition at Soft Galleri, which will feature the monumental work “Magic Carpet” (2017-2021). At first glance, this visually stunning installation appears to represent a stained glass from a church, or maybe a circuit board. Upon closer inspection though, the viewer realizes that the carpet is entirely made of cast-off pill blister packs, from sleeping pills to cancer medicine and vitamins. A commentary on the healthcare system, on our ailing society, as well as on pollution, “Magic Carpet” is as compelling artistically as it is politically. 

Several other of Pedersen’s works will be on display in this solo exhibition, reflecting the impressive breadth of the artist’s craft, as well as highlighting themes that are at the heart of her body of work: awareness of the land and of nature, reflections on depictions of the physical and mental body, and the search for materials and volumes that can act as embodiments of space. 

About the artist

Born in 1953 in Hammerfest, Hilde Skancke Pedersen has for some years been based in Guovdageaidnu in Finnmark, on the Norwegian side of Sámi. As a young artist in the 1970s, she studied at the Norwegian School of Crafts and Art Industry (Statens Håndverks- og kunstindrustiskole), and later she also graduated from the Creative Writing program at the UiT (Forfatterstudiet, Universitetet i Tromsø). She started making a name for herself writing and performing in the 1990s and early 2000s, her texts being included in anthologies such as “Cappelen” in 1997, and performing in Kirkenes with Stellaris Danseteater (1996), at the Sámi Art Center (1999) Festspillene i Nord Norge (2001). At the same time, her career as a visual artist and as a curator also picked up pace. She curated exhibitions for the Samisk kunstmuseum/Riddo Duottar Museat, the Aja samiske senter, in Manndalen, while exhibiting solo in Hammerfest and Alta, and as part of collective exhibitions in Canada, Murmansk, Kautokeino 

In the last decade, Pedersen’s recognition has increased both nationally and internationally, with performances in Bohuslan, Göteborg, Kautokeino (2011-2014), as well as New York (2015), and several art films, such as AENA – LAND (2016), which has been shown at several art institutions including the National Museum of Norway and Moderna museet in Sweden, and FRAGILE (2021). 

Most recently, Pedersen’s artistic agenda has been fully booked. She has developed and shown the performance and installation “KLIMATERRA” with Anitta Suikkari (2021 – 2022); her solo exhibition Vuoiŋŋastat has toured northern Norway in 2021 and 2022; and her works have been chosen as part of the opening of the new National Museum of Norway in Oslo, as well as for the Kochi-Muziris Biennale in India. She is an artistic partner in the Dáiddadallu artist collective.

– Marion Bouvier and Camilla R. Nicolaisen