You have to draw the line somewhere
29. november 2018 – 3. januar 2019
Norsk
Marius Moldværs arbeider befinner seg i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Gjennom uttrykksformer som tekstil, fotografi, skulptur og tekst, og formater som utstillinger, foredrag og publikasjoner konstruerer han paradigmer som forbinder flere ulike disipliner.
I utstillingen You have to draw the line somewhere arbeider Moldvær seg gjennom temaer som hukommelse, historie, sted og personlige narrativ der det naive og det analytiske er sidestilt som likeverdige verktøy, utarbeidet i tekstiler, objekter og tekst. Han skriver:
I prosjektet er det ein kontinuerlig pendling mellom det som erfares som opplagte sannheter og det som kjennes og føles, som eit spel som er umulig å avslutte forgreiner utstillingen seg i alle retningar gjennom deg og objekter som er sirlig satt saman gjennom ulike teknikker og materiale der objekter, skrevne ord, sjølve materialet og deira funksjon og posisjon ikkje kun utfordres gjennom utstillingens oppbygging, men også korleis den leses i samtale med den som betrakter sine minner, kunnskap og naivitet.
Det hersker en forestilling om at mennesker oppfatter tid på to forskjellige måter: gjennom historie og minner, hvor den ene er objektiv og den andre subjektiv. Historie danner en rett, logisk linje som utvikler seg med jevne mellomrom mot en ukjent fremtid. Minner, på den annen side, strekker seg ut i mange retninger og fremover innenfor begrenset tid – et livsløp. I en tekst som supplerer utstillingen argumenterer Moldvær for at det likevel kan finnes situasjoner hvor historie og minner blandes og kan forstås som en kontinuerlig, felles strøm, som på samme tid er logisk og ulogisk, subjektiv og objektiv, går fremover, men også alle tenkelige veier. Moldvær bruker hukommelsesspillet Concentration, også kjent som Memory, som eksempel på dette. Men også spillet må avsluttes, som det står i utdraget fra teksten:
The only way, or reason, for Concentration to end – since its system and connected stories are endless both through the people playing and the system as such – is that a game requires a winner, a story an end, you run out of cards, and so you have to draw the line somewhere.
Marius Moldvær (f. 1985, Aurland) er billedkunstner og teoretiker med utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen ved Avdeling for fotografi, og Pacific Northwest College of Art med en MA i Critical Theory and Creative Research. Tidligere soloutstillinger inkluderer Trace me Where I’m not at Home ved Barents Spektakelet, Kirkenes (2017) og HEIMAT/HIRAETH ved Kunsthuset KABUSO, Øystese (2015).
Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd.
English
Marius Moldvær’s works exist at the intersection between theory and practice. Through forms of expression such as textiles, photography, sculpture and texts, and through formats such as exhibitions, lectures and publications, he construes paradigms that connect several disciplines.
In the exhibition You have to draw the line somewhere, Moldvær works with the themes of memory, history, places and personal narratives. He treats naïve and analytical methods as equally valid for creating textiles, objects and texts.
In the project, there’s continuous oscillation between what can be experienced as obvious truths and what can be intuited and felt. Like a game with no end, the exhibition branches out in all directions. This happens through the agency of the viewer and through the objects that are combined using various techniques. The objects, the written word, the materials themselves and their function and position are not merely challenged through the exhibition’s construction, but also through how the exhibition can be read ‘in conversation’ with the viewer, who ends up viewing his or her own memories, knowledge and naiveté.
There is an entrenched idea that people perceive time in two ways: through history and through memory, with the former understood as objective and the latter as subjective. History, it is assumed, forms a straight and logical line that progresses in regular increments towards an unknown future, whereas memories span out in many directions and only move forward within a limited time frame – a lifetime. In a text supplementing the exhibition, Moldvær argues that there are nevertheless situations in which history and memories intermingle and can be understood as one continuous and combined stream that is simultaneously logical and illogical, subjective and objective, forward-flowing, but also flowing in every conceivable direction. The artist uses the game ‘Concentration’ (also called ‘Memory’) to exemplify this. But the game must also come to an end, as he says in the text:
The only way, or reason, for Concentration to end—since its system and connected stories are endless, both through the people playing and the system as such—is that a game requires a winner, a story, an end. You run out of cards, so you have to draw the line somewhere.
Marius Moldvær (b. 1985, Aurland) is a visual artist and theorist. He holds a BFA in photography from Bergen National Academy of the Arts (2011), and an MA in critical theory and creative research from Pacific Northwest College of Art in Portland, Oregon (2014). His previous solo exhibitions include Trace Me Where I’m Not at Home, Barents Spektakelet, Kirkenes (2017); and HEIMAT/HIRAETH at Kunsthuset KABUSO, Øystese (2015).
The exhibition is supported by the Arts Council Norway.