Remembrance
8. august – 8. september 2019
Norsk
Velkommen til åpningen av Marsil Andelov Al-Mahamid sin separatutstilling Remembrance på SOFT galleri torsdag 8. august kl. 18.00 – 20.00. Åpningstale ved kunstner Siri Hermansen.
Utstillingen Remembrance er dedikert til den lite kjente historien om jugoslaviske fanger under andre verdenskrig i Norge, og en av de største katastrofene i norsk historie – nedbrenningen av Finnmark i 1944 – gjennom håndlagde broderier.
Nazistene sendte om lag 4268 unge jugoslaviske menn, hovedsakelig serbiske, til Norge som krigsfanger og billig arbeidskraft til infrastrukturprosjekter. Omtrent 60 av fangene fra Kikinda (i Serbia, i det tidligere Jugoslavia), hjembyen til den Tromsø-baserte kunstneren Marsil Andelov Al-Mahamid, ble sendt til en av de mest brutale leirene i Beisfjord, nær Narvik. Noen av dem var bare 17-19 år gamle. 24. juni 1942 ankom 900 jugoslaviske fanger Beisfjord. Den røffe, norske vinteren, hardt fysisk arbeid og mangel på mat, klær og medisiner, i tillegg til nazistenes brutalitet, tok livet av de fleste. Bare fire personer fra Kikinda overlevde Beisfjord og kom hjem igjen. En av de overlevende, Slavko Vukic, var en venn av Al-Mahamids familie. Den 17. juli 1942 ble 588 fanger som ble regnet som «friske» ført ut av leiren og til Øvre Jernvann på Bjørnfjell. Her ble de satt til å arbeide med veien til Kiruna. De jobbet 12-timersdager i ekstremt vær og nesten uten mat og klær. I dag er Øvre Jernvann et vakkert friluftsområde, men samtidig er stedet en påminnelse om den grusomme sjebnen til alle som døde her og verdier som frihet og likhet.
De resterende 288 svake og utslitte fangene i Beisfjord ble beordret til å grave sine egne graver og deretter skutt av vaktene. Fanger som ikke klarte å stå på egne ben ble låst inne i to kaserner som ble dynket i bensin og tent på. De som forsøkte å flykte fra brannen ble skutt. I løpet av seks måneder i Beisfjord døde 748 fanger, omtrent 83 %. Mange av de jugoslaviske fangene var medlemmer av partisan-motstandsarmeen og kommunistpartiet i hjemlandet.
Øst-Finnmark var en krigssone i tre år. Fra 1941 til 1944 ble fylket bombet av Russland og i 1944 ble mennesker som bodde her tvunget til å forlate hjemme sine. Nazistenes «frigjøring av Finnmark» etterlot mer enn 70 000 hjemløse. Tyskerne brukte den brente jords taktikk i Finnmark og nord-Troms for å stoppe Den røde armé fra å rykke frem. Som en konsekvens ødela de det meste av infrastrukturen og nesten alle husene i fylket.
Marsil Andelov Al-Mahamid ble født i Jugoslavia i 1983. Siden 2009 har han bodd i Tromsø. Al-Mahamid uteksaminerte fra Kunstakademiet i Tromsø i 2015. Han har også en MS i Business Creation and Entrepreneurship fra Universitetet i Tromsø og en BS i Industrial Engineering and Management fra Universitetet i Beograd. Al-Mahamid utforsker temaet «Remembrance» (minne/erindring) i sin praksis, og involverer ofte ikke-kunstnere i den skapende prosessen. Han arbeider hovedsakelig med håndlaget broderi, video og installasjonskunst.
Utstillingen er støttet av Kulturrådet, Tromsø Kommune og Kunstsentrene i Norge.
English
Welcome to the opening of Marsil Andelov Al-Mahamid’s solo exhibition Remembrance at SOFT galleri Thursday, August 8th at 6 – 8 pm. Opening speech by artist Siri Hermansen.
The exhibition Remembrance is dedicated to a little known history about Yugoslavian prisoners of World War II in Norway, and one of the greatest castastrophes in Norwegian history – the ”Burning down” of Finnmark in 1944 – through handmade embroideries.
Nazis sent approximately 4268 young Yugoslav men, mostly Serbians, to Norway as prisoners of war and cheap labor on infrastructure projects. Approximately 60 of the prisoners from Kikinda (in Serbia, in the former Yugoslavia), the home town of Troms-based artist Marsil Andelov Al-Mahamid, were sent to one of the most brutal camps in Beisfjord, near the city of Narvik. Some of them were just 17-19 years old. On 24 June 1942, 900 Yugoslavian prisoners arrived at Beisfjord. Harsh winter conditions, hard physical work, and lack of food, clothing and medicine, in addition to Nazi brutality, killed most of the prisoners. Only 4 people from Kikinda survived Beisfjord and returned home. Slavko Vukic, one of the survivors, was a friend of Al-Mahamid´s family. On the 17th of July, the 588 «prisoners regarded as healthy» left the camp and went to lake Øvre Jernvannet and the Bjørnfjell mountains, near the city of Narvik. On lake Øvre Jernvannet and in the Bjørnfjell mountains the prisoners were put to work building the road to Kiruna. They worked 12 hours every day in extreme weather with almost no food or clothes. The area around the lake is now a beautiful garden, but it keeps the disturbing secret and bones of the prisoners whose death is now remembered in the name of freedom and equality.
The remaining 288 weak and exhausted prisoners in Beisfjord were ordered to dig their own graves and then the guards shot them. Those prisoners who could not stand on their own feet were locked in the two barracks, which were then doused in gasoline and set on fire. The prisoners who tried to escape from the blaze were shot. During the six-month stay in Beisfjord, about 83%, or 748 prisoners died. Many of the Yugoslavian prisoners in Norway were members of Partisan – resistance army and members of communist party.
Eastern Finnmark was a war zone for 3 years. Russia bombed Finnmark from 1941 until 1944. People living in Finnmark County in Northern Norway were forced to leave their homes in 1944. The “Liberation of Finnmark” by Nazi Germany left more then 70 000 people homeless in Finnmark. The Germans used the scorched earth tactic in Finnmark and northern Troms when they withdrew to stop the Red Army from advancing. As a consequence of this, they burned most of the infrastructure, including almost every house in Finnmark County.
Marsil Andelov Al-Mahamid was born in 1983 in Yugoslavia. Since 2009 he has been living in Tromsø. Al-Mahamid graduated from Tromsø Academy of Contemporary Art in 2015. He also holds an MS in business creation and entrepreneurship from UiT and BS in industrial engineering and management from Belgrade University.His practice explores the theme “Remembrance”, with focus on World War II and human casualties in Norway. In his art projects Al-Mahamid often includes non-artists in the art creation process. He mainly works with handmade embroidery, video and installation art.
The exhibition is supported by Kulturrådet, Tromsø Kommune and Kunstsentrene i Norge.