_{The head Sublime, the heart Pathos, the genitals Beauty, the hands and feet Proportion}
William Blake

En av de lengste tradisjonene i vestlig kultur er de episke fortellingene der mennesket ustanselig tørster etter nye høyder på jakt etter bedre utsyn og oversikt. Til enhver tid har vi besteget truende fjelltopper med overmot på jakt etter sublime utsikter, og bygget tårnet høyere for å kunne se enda lenger. Helt nær solen flyr vi og i et månelandskap vaier et flagg – vi var her, teknologien brakte oss hit. Teknologiske nyvinninger pisker tidens fløte tykk og fet, Khronos vokser seg stor og sterk, mens verden krymper, naturen forsvinner og blir fjern. Nå ser vi den kanskje bare glimtvis og fragmentert på vår vandring gjennom livet. Fra avstand fortoner naturen seg ikke bare skrekkelig vakker, men også forlokkende anvendelig. Trærne felles og skogen må vike for formuens berikelse. Selvkronet med laurbærkrans fra kunnskapens tre stiller vi stadig nye spørsmål ved vår egen endelighet. Helt til fjellet overmanner oss, tårnet raser og våre vinger tar fyr, og vi faller, faller mot de dunkleste, mørkeste avgrunner og kanskje finner vi oss selv igjen som den villfarne i den svarte skogen.  

Alle tider har sin dommedagsberetning, og tro, håp og drømmer formes i sannhetens bilde. Menneskets skiftende forestillinger om verdens undergang, helvetesilden, og mytiske fortellinger om underjordiske skyggelandskap utgjør en gjennomgående motivkrets i Matilde Westavik Gaustads kunstnerskap. I utstillingen på SOFT viser hun billedvev, video og en håndflettet pisk i paracord og vokset polyestertråd. Videoverkene er gåtefulle reiseskildringer fra fjerne og fremmede landskap som veksler mellom det gjenkjennelige og det underlige, det fortrolige og det ukjente. Inne i gallerirommet forholder billedvevene seg til arkitekturens konkrete rammer og folder seg ut i en romlig lek med gulv, vegger og tak.

Gaustads verk inviterer til å dvele ved hvordan konseptuelle og materielle grenser formes og omformes, både gjennom utopier og mytiske fortellinger, og i møte med de mest ekstreme tilfellene av krise som frykt, ødeleggelse, krig og død. Vi kan skimte konturene av et mytisk og geografisk omriss som strekker seg fra antikkens heltenarrativ og den greske øya Leuke til vår egen tids dystre krigsfortellinger og Slangeøya i Ukraina. Utstillingen belyser aspekter ved den vestlige kulturens skiftende selvforståelse der historien er virkningsfull og alltid nær. Uansett hvor høyt vi bygger tårnet er vi prisgitt en horisont som både muliggjør og begrenser våre utsikter mot gylne fjelltopper og grønne skoger. Selv når guder dør, og våre helter faller til havet, endrer skikkelse og får monstrøst eller metallisk preg, bor de fremdeles i menneskenes hjerter.  

Matilde Westavik Gaustad (f. 1987) bor og arbeider i Trondheim. Hun er billedkunstner med mastergrad fra Det Kongelige Danske Kunstakademi i København fra 2016. Gaustad har blant annet stilt ut på Trondheim Kunsthall, Hannah Ryggen Triennale, Telemark Kunstsenter, RAM Galleri, Nils Aas Kunstverksted og Kunsthal Charlottenborg. Hennes verk er innkjøpt av KORO, Kunstmuseet Nord-Trøndelag, Oslo kommunes kunstsamling og Trondheim kommune.

Kunstneren ønsker å takke Marit Gaustad, Harry Westavik, Eva Margrethe Ballo, Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus.

Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes vederlagsfond, Trondheim kommune og Kulturdirektoratet.

The head Sublime, the heart Pathos, the genitals Beauty, the hands and feet Proportion
William Blake

One of the longest traditions in Western culture is the epic tale in which humans ceaselessly thirst for new heights in pursuit of better and broader vistas. Throughout all times, we have boldly scaled soaring mountain peaks in search of sublime views and built glorious towers reaching for the sky in our longing to see even further. We fly perilously close to the sun, and in a lunar landscape, a flag flutters, proclaiming we were here — our technology brought us here. Technological innovations whip the cream of time, making it rich and thick; Chronos grows large and strong, while the world shrinks, and nature becomes lost and distant. Now, it is only viewed in flashing fragments and fleeting glimpses throughout the journey of our lives. From a distance, nature appears not only terribly beautiful, but also temptingly exploitable. Trees are felled and forests must give way to the accumulation of wealth. Adorned with a laurel wreath, self-made from the tree of knowledge, we continuously question the limits of our finitude. Until we are suddenly overpowered by the mountain, our towers crumble, and our wings catch fire, and we fall and fall — an eternal fall toward the darkest, gloomiest abyss where once again we find ourselves within a dark forest, lost from the path.

All eras have their apocalyptic narratives, and faith, hope and dreams are shaped into images of truth. Humanity’s shifting notions of the world’s end, the eternal flame of hell, and mythical tales of dark subterranean landscapes are recurring motifs in Matilde Westavik Gaustad’s artistic practice. For her exhibition at SOFT, she presents woven tapestries, two video works, and a handmade whip made of paracord and waxed polyester thread. The videos are enigmatic travelogues from distant lands, shifting between the familiar and the unknown, the recognisable and the strange. Inside the gallery, the tapestries interact with the material conditions of the architecture and unfold in a spatial play across the room’s walls, floor, and ceiling. 

Gaustad’s works invite us to dwell on how our conceptual and material boundaries are continuously shaped and reshaped; changes that occur both through utopias and myths, or in response to extreme cases of crisis and emergency, such as fear, destruction, war, and death. We may discern the contours of a mythical and geographical landscape that stretches from ancient heroic narratives surrounding the mythical island of Leuke, to the grim war stories of our own time as told from Snake Island in Ukraine. Delight, gull reflects on Western culture’s shifting self-conception through the effect and proximity of history. No matter how high we build our towers, we exist within a horizon that simultaneously limits and enables our views to golden mountain peaks and evergreen forests. Even after God is dead, our heroes have fallen and plunged into the sea, or shape-shifted into monstrous and metallic beings, they still reside in the human breast. 

Matilde Westavik Gaustad (b. 1987) is a visual artist who lives and works in Trondheim. She holds a a master’s degree from The Royal Danish Academy of Fine Arts in Copenhagen from 2016. Gaustad has exhibited at venues such as Trondheim Kunsthall, the Hannah Ryggen Triennale, Telemark Kunstsenter, RAM Gallery, Nils Aas Kunstverksted, and Kunsthal Charlottenborg and her works have been acquired by collections such as KORO, Kunstmuseet Nord-Trøndelag, the City of Oslo Art Collection, and Trondheim Municipality.

The artist wishes to thank Marit Gaustad, Harry Westavik, Eva Margrethe Ballo, Maja S. K. Ratkje and Stian Westerhus.

The exhibition has received funding from Billedkunstnernes vederlagsfond, Trondheim Municipality and Arts and Culture Norway. 

På åpningen av Delight, gull, torsdag 9. januar fremførte Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus et verk komponert spesielt for Gaustads arbeider.

Maja S. K. Ratkje og Stian Westerhus er hver for seg godt etablerte aktører på den internasjonale scenen for kunstmusikk. De to musikerne og komponistene har arbeidet sammen i flere ulike prosjekter over de siste tiårene. Siden 2019 har de også opptrådt som duo, og I 2024 slapp de albumet All Losses Are Restored (Crispin Glover Records) med nykomponert musikk til tekster av Shakespeare. Ratkje/Westerhus duo har også gjort seg bemerket med Die Elektrische Oper, en støy- og stemme-performance.