Tillvarons Ornamentik / The Ornamentation of Existence
1. mars – 8. april 2018
Norsk
Vi har gleden av å presentere den svenske kunstneren Petter Hellsings første utstilling i Norge.
I flere utstillinger har Hellsing forfulgt tematikken rundt vekslingene mellom kaos og orden i globaliserte byer. På SOFT galleri forsetter han å utforske dette temaet med en stedsspesifikk improvisasjon som bærer tittelen Tillvarons Ornamentik. Med enkle vever, tekstile collager, keramikk, animasjoner og trekonstruksjoner bygges installasjonen i løpet av ti intensive dager i forkant av åpningen. Den skapende prosessen er en viktig del av verket.
Hellsing har en spesiell interesse for det moderne Kina hvor han selv har opplevd kraften i den raske byforvandlingen, der endringer i det sosiale og fysiske landskapet visker ut grensen mellom det lokale og globale. I en by av betong og stål har de tekstile materialene en helt egen plass. Som midlertidige konstruksjoner kan de skape fleksible rom i sfæren mellom det private og offentlige, og blir en utfordring for den bestandige arkitekturen. I utstillingen på SOFT galleri nærmer Hellsing seg tilværelsens ornamentikk gjennom håndens improvisasjon. Hånden leser foranderlighetens mønster og fortellingen oppstår i rommet, i nået og den sosiale dialogen. Rytmen i vevens bindinger og linjer går igjen i treverkets arkitektoniske konstruksjoner. Menneskets mål, kropp og hender speiles i håndverksprosessen. Det er en handling der fortellingen formidles gjennom sanselig erfaring, der tanken fortsetter gjennom hånden, og hånden forlenger kroppen ut mot verden gjennom håndverkets verktøy.
Petter Hellsing (f. 1958) bor og arbeider i Stockholm og på Gotland. Han er utdannet på Konstfackskolans avdeling for skulptur i Stockholm (1983/89), på Kungliga konsthögskolan ”Textilism” Stockholm (2011/12) og sosialantropologi ved Göteborgs Universitet (1980/81).
Han har hatt flere separatutstillinger, blant annet på Galleri Tegen2 i Stockholm, Galleri PS i Göteborg, Galleri 21 i Malmö, Overgaden i København og Luleå Konsthall. I årene 2002 – 2005 turnerte han rundt i Sverige med utstillingen og workshoppen «I ett hus vid skogens slut» i samarbeid med Riksutställningar. Deler av dette prosjektet ble vist på gruppeutstillingen Pricked: Extreme Embroidery, Museum of Arts & Design, New York (2007/08) og på Flexible 4: «Identities» i Odense, Linz, Tilburg og Manchester (2003/04).
Hellsing har deltatt på mange gruppeutstillinger i Sverige og utlandet. I Kina har han deltatt i 2nd Hangzhou Triennial of Fiber Art 2016, From Lausanne to Beijing the 7th International Fiber Art Biennale Exhibition i Nantong 2012 og 5th International Fiber Art Biennale Exhibition i Beijing 2008. Han var også Artist in Residence med separatutstilling på Tainan National University of the Arts i Taiwan (2014). Hellsings kunst er innkjøpt til offentlige samlinger som Nationalmuseum og Statens konstråd, samt svenske kommuner og fylkeskommuner, og han har gjort flere offentlige verk, blant annet Arboretum, Danderyds Sjukhus (2016), PatchUp, Region Gotland (2014) og Samtidsmönster, Flygvapen Museum Linköping (2010).
Kunsthistoriker Jorunn Veiteberg har skrevet en tekst til utstillingen:
Striper mot kaos
Striper er eit gjennomgåande motiv i Petter Hellsings installasjon “Tilvarons ornamentik”. Ikkje berre er dei vevde tekstilane hans rike på striper, men dei oppstår også som ei logisk følgje av korleis trekonstruksjonane er bygde. Stripene er både struktur og dekorasjon i denne totalinstallasjonen, men dei står også for mykje meir. Striper, enten dei er breie eller smale, tjukke eller tynne som ein strek, er eit kulturelt merke, eit teikn for noko som er skapt og konstruert. Og dei kan ha mange funksjonar. I ei kaotisk verd brukar vi striper til å skapa visuell og konkret orden. Med striper markerer vi grenser og deler inn. Ikkje minst i det kaoset av inntrykk som ein storby byr på, kjem det godt med at vi ser ut til å ha ein innebygd sans for å sortera og ordna inntrykka våre etter bestemte mønster. Bygningskroppane i eit bylandskap lar seg difor oppleva som eit mønster bygd på gjentaking og variasjonar i rytmiske intervall. Ordvalet er bevisst. Ornament har mykje felles med musikk, og som ein rytmisk kunstart vender det seg først og fremst til kropp og kjensler.
Ei kvar stripe er ein rytme, ein slags visuell musikk som strekkjer seg ut i tid og skapar rørsle: Kvar begynner ho og kvar sluttar ho? Kva er under og kva er over? Striper drar blikket til seg og skapar visuell spenning. Ikkje rart at mange målarar er opptatt av kva dei kan gjera med striper. Petter Hellsing sine stripe-vevnader inngår i ein dialog med denne måleritradisjonen, men samstundes er dei også djupt forankra i folkelege vevtradisjonar i store delar av verda. Å veva har stort sett vore identisk med å laga stripemønster. Gjennom heile sitt kunstnarskap har Petter Hellsing vore opptatt av å utfordra samtidskunsten i deira forståing av kva som er relevante medium og teknikkar, og ikkje minst kva som kunstnarlege sentra. Hans kunst peikar mot andre mogelege svar, ikkje minst gjennom å opna for det ornamentale som ein måte å sansa tilværet på.
English
We are delighted to welcome you to an exhibition featuring works by the Swedish artist Petter Hellsing – his first in Norway, here at SOFT Galleri.
Through several exhibitions, Hellsing has pursued the theme of alteration between chaos and order in globalized cities. At SOFT Galleri, he continues exploring this theme through a site-specific improvisation entitled Tillvarons Ornamentik (The Ornamentation of Existence). With simple weavings, textile collages, ceramics, animation and wood, he builds the installation during an intense ten-day period leading up to the exhibition opening. The creative process is a central part of the work.
Hellsing has a special interest in modern China, having himself experienced the energy of its rapid urban transformation. Changes in the social and physical landscape erase the boundary between the local and the global sphere. In a city of cement and steel, textiles have a specific role to play. As temporary constructions, they can create flexible places in the urban space between the private and public domain and become a challenge to permanent architecture. For his exhibition at SOFT Galleri, Hellsing approaches the ornamentation of existence through improvisation made by hand. The hand reads the pattern of change, allowing a story to emerge in the gallery room, in the now and in social dialogue. The rhythm in his warp and woof repeats in his wooden architectonic constructions. The size of the body and hands are reflected in the crafting process. It is an action which communicates a story through sensory experience, where the idea continues through the hand, and the hand extends the body out towards the world through the crafting tool.
Petter Hellsing (b. 1958) lives and works in Stockholm and Gotland. He studied sculpture at the art, craft and design school Konstfack in Stockholm (1983-89), “Textilism” at the Royal Institute of Art in Stockholm (2011-12) and social anthropology at the University of Gothenburg (1980-81).
He has held several solo exhibitions, among others, at Galleri Tegen2 in Stockholm, Galleri PS in Göteborg, Galleri 21 in Malmö, Overgaden in Copenhagen and at Luleå Konsthall. From 2002 to 2005 he toured Sweden with the exhibition and workshop In a cabin in the woods, in collaboration with the national touring-exhibition platform Riksutställningar. Parts of this project were shown in the group show Pricked: Extreme Embroidery, at the Museum of Arts & Design in New York (2007-08), and at Flexible 4: ‘Identities’ in Odense, Linz, Tilburg and Manchester (2003-04).
Hellsing has contributed to many group exhibitions in Sweden and abroad. In China, he participated in the 2nd Hangzhou Triennial of Fibre Art (2016), From Lausanne to Beijing: the 7th International Fibre Art Biennale Exhibition in Nantong (2012), and the 5th International Fibre Art Biennale Exhibition in Beijing (2008). He was also the ‘artist in residence’ with a solo exhibition at Tainan National University of the Arts in Taiwan (2014). Hellsing’s art has been purchased for public collections such as the National Museum in Stockholm and Public Art Agency Sweden, also by Swedish municipalities and counties. He has also produced public artworks, among others, Arboretum for Danderyd’s Hospital (2016), Patch-Up for Region Gotland (2014) and Contemporary Patterns for the Swedish Air Force Museum in Linköping (2010).
The art historian Jorunn Veiteberg has written a text for the exhibition:
Stripes against Chaos
Stripes are a recurring motif in Petter Hellsing’s installation Tilvarons Ornamentik (The Ornamentation of Existence). While his woven textiles are richly furnished with stripes, they also appear as a logical consequence of how the wooden constructions are built. The stripes are both structure and decoration in this total installation, but they are much more besides. Regardless of being wide, narrow, thick or as thin as a line, stripes are a cultural symbol, a sign for something created and constructed. And they can have many functions. In a chaotic world, we use stripes to create visual and concrete order. We use them to mark boundaries and divisions. Not least, in the chaos of impressions in a large city, we seem to have an innate will to sort and order our impressions according to specific patterns. The buildings in an urban landscape therefore allow themselves to be experienced as a pattern built on repetition and variation in rhythmic intervals. The word choice for the title of this installation is deliberate. Ornamentation has much in common with music, and as a rhythmic art form, it appeals first and foremost to the body and to feelings.
Each and every stripe is a rhythm, a kind of visual music stretching out in time and creating movement: Where does it begin and where does it end? What is under and what is over? Stripes catch our attention and create visual tension. It is not surprising that many painters are interested in what they can do with stripes. Petter Hellsing’s striped weavings participate in a dialogue with this painterly tradition, but they are also deeply rooted in folk-traditions for weaving in many places in the world. To weave has largely been identical to creating striped patterns. Through his entire artistic practice, Petter Hellsing has been keen to challenge contemporary art’s understanding of what should be considered relevant media and techniques, and of what is artistically central. His art points towards other possible answers, not least by opening up for ornamentation as one way of sensing existence.