In this fever of defiance
11. august – 11. september 2016
Norsk
Utstillingen åpnes av billedkunstner og skribent Tommy Olsson.
Det som rører seg i meg
et ulmende sted av dump smerte, av hoven masse
det som fyller revnen i brystkassa
gapet som eser og presser seg ut mellom ribbena
renner ut i klaser og limer meg til sengen
smelter kjøtt og knokler
geleider meg ned til jorden
som tidvis reiser seg i villrede
og krevende, sultent, tvinger meg på slep
krever min menneskelighet
fortærer og forfører
å sette form på dette ordløse stedet
formløse vesenet
som presser seg ut over meg
Det er med stor glede vi starter kunsthøsten 2016 med å presentere Pia Antonsen
Rognes aller første separatutstilling. I utstillingen «In this fever of
defiance» viser hun nyproduserte skulpturtelle verk. Hovedverket i utstillingen
har tittelen «Shapes of violence» Det henger fra taket og brer seg ut over
gulvet i gallerirommet. Av syntetiske tekstiler, fuskepels, lateks og metall,
former hun komplekse overflater som fremstår som forvridde og hovne kroppslige
former. Hun skaper kropper fri fra begrensningene til menneskekroppen, fri fra
den trange kamuflasjen som huden er, fri til å uttrykke seg gjennom objektets
overmenneskelige antropomorfe kvaliteter.
Pia Antonsen Rognes er i sine arbeider opptatt av selvdestruktiv menneskelig adferd. Det umulige og det kompliserte som driver et menneske til å skade seg selv. Hun tenker gjerne på selvdestruktivitet ut i fra et utviklingsmessig perspektiv, at den er hensiktsmessig i det at det hjelper et individ med å overkomme vanskelige følelsestilstander. Slik ligger det også en slags kjærlighet i den destruktive driven, som gleden og nødvendigheten av en utvei, en kjær løsning på noe som er langt vanskeligere, noe uoverkommelig.
Gjennom sine skulpturelle verk leter Pia Antonsen Rognes etter paralleller mellom sanseopplevelsen som frembringes av sammensmeltingen av negative og positivt ladede objekt, og en emosjonell erfaring –hvordan menneskekroppen har plass til drifter som vold og kjærlighet på samme tid. Kjernen i hennes virke ligger i nettopp disse ekstreme motpolene. Konflikten i det å dyrke selvdestruktivitet som noe godt, og det faktumet at man selv tar skade av denne adferden.
Pia Antonsen Rognes leter etter materialer og sammensetninger som gir sterke og motstridende assosiasjoner. Materialer og former som appellerer til sansene og som ligner kropp er for Rognes som et vokabular for å lese følelser inn i et verk.
Pia Antonsen Rognes (f.1986, Trondheim) bor og arbeider i Oslo. Rognes har Mastergrad i billedkunst fra Iceland Academy of the Arts i Reykjavik fra 2014. Hun har Bachelorgrad fra tekstil avd, Kunst- og Designhøgskolen i Bergen fra 2012. Hun har deltatt på en rekke gruppeutstillinger både i Norge og på Island. Blant annet i Trøndelagsutstillingen i 2015, hvor hun mottok debutantprisen for verket «As they believe my lying body», i 2013 deltok hun både på Høstutstillingen og Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling, hvor hun mottok Kunsthåndverkprisen fra BKH for verket «river i meg venter lokker vekker den som lengter». Høsten 2018 viser hun separatutstilling på Trøndelag senter for samtidskunst i Trondheim.
Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd
English
What moves inside of me
a smouldering place of blunt pain, of swollen mass
that which fills the cavity of my chest
the void that swells and pushes through the ribs
runs out in clusters and glues me to the bed
melts meat and bones
guides me to the ground
then rises in discomposure
gruelling, hungry, taking me in tow
demanding my humanity
devours and seduces
To make shape of this wordless place
this shapeless being
that extrudes onto me
It is with great pleasure that we begin the 2016 autumn season by presenting
Pia Antonsen Rognes’s very first solo exhibition. In This Fever of Defiance
features newly produced sculptural works. The central work, Shapes of Violence,
hangs from the gallery ceiling and spreads out across the floor. Using
synthetic textiles, fake fur, latex and metal, Rognes creates complex surfaces
suggesting contorted and swollen bodily forms. She moulds bodies that are free
of the limitations of the human body, free of the tight camouflage of skin,
free to express themselves through meta-human and anthropomorphic qualities.
In her works Rognes focuses on self-destructive human behaviour: impossible and complicated things that compel a person to commit self-damage. She tends to see self-destructiveness from a developmental perspective, as helping a person cope with difficult emotional states. The destructive drive would thus also involve a type of loving care, perhaps like the joy and necessity of an escape route, a welcome solution to something far more difficult, insurmountable.
Through her sculptural works, Rognes searches for parallels between an emotional experience and a sensory experience brought about by the fusion of negatively and positively charged objects – how the human body can accommodate urges such as the desire to be violent and loving at one and the same time. These conflicting extremes are at the core of her art: to cultivate self-destructivity as something positive, and the fact that one is damaged by such behaviour.
Rognes searches for materials and combinations that conjure strong and conflicting associations. For her, materials and forms that appeal to the senses and which resemble the body are like a vocabulary for reading feelings into a work.
Pia Antonsen Rognes (b. 1986, Trondheim) lives and works in Oslo. She holds a Master’s degree from Iceland Academy of the Arts in Reykjavik (2014), and a Bachelor’s degree from Bergen Academy of Art and Design (textile department, 2012). She has participated in a number of group exhibitions in Norway and Iceland, among others, the regional Trøndelag Exhibition in 2015, where she won the debut prize for the work As They Believe My Lying Body. In 2013 she participated in Norway’s annual national Autumn Exhibition and in Craft – the annual exhibition organised by the Norwegian Association for Arts and Crafts. There she won the prestigious Craft Prize for the work River i meg venter lokker vekker den som lengter (loose translation: ‘Tearing into me, waiting, tempting, arousing one who yearns’). In autumn 2018, she will hold a solo exhibition at Trøndelag Centre for Contemporary Art.
The exhibition has been generously supported by Arts Council Norway.
Alle foto: Magnús Elvar Jónsson