I WILL
16. september – 17. oktober 2021
Norsk
Velkommen til åpningen av Siri Hermansens utstilling I WILL på SOFT galleri torsdag 16. september kl. 18.00 – 20.00.
Flaggprosjektet I WILL er en fortsettelse av Siri Hermansens kunstneriske forskning som omhandler tilpasning og overlevelsesstrategier i samfunn som gjennomgår endringsprosesser. I dette prosjektet har hun latt seg lede av den anerkjente amerikanske historieprofessoren Timothy Snyder og boken hans On Tyranny, Twenty lessons to learn from the 20th century (2017).
Gjennom 20 kapitler utdyper Snyder hvordan man som menneske skal opptre eller overleve på best mulig måte i et tyrannisk samfunn. Som en kunstnerisk strategi har Hermansen appropriert Snyders teser ved å skrive «Jeg vil» eller «Jeg vil ikke» foran hver av setningene. Slik individualiserer og kroppsliggjør hun disse til å bli en privat subjektiv dissidens og personlige retningslinjer for hvordan hun som person skal handle og reagere hvis det verste skulle skje. Setningene blir en synliggjøring og problematisering av tyranniet, samtidig som hun avgir et løfte til seg selv. En pakt som er ideologisk, men samtidig utopisk, fordi det vil være vanskelig å gjennomføre i sin helhet.
Prosjektet kan samtidig ses som et kunstnerisk manifest. Et kunstmanifest er en offentlig erklæring om intensjonene, motivene eller synspunktene til en kunstner eller kunstnerisk bevegelse. I WILL er en protest og tydeliggjøring av Hermansens egen posisjon. Det er en reaksjon på de udemokratiske prosessene som foregår i den vestlige verden i dag, og som har likhetstrekk med 1930-tallet da fascismen og nazismen fikk grobunn og endte med å bli demokratisk valgt av folket. Ved å bruke flagget som symbol, peker Hermansen nettopp på totalitære regimers propagandaestetikk. Form og innhold i prosjektet kan igangsette både offentlige diskusjoner og private tanker rundt tematikken om demokrati som en grunnpilar i et sivilisert samfunn.
Siri Hermansen (f. 1969 i Genève, Sveits) er filmskaper, fotograf og installasjonskunstner som bor og arbeider i Oslo. I sin praksis utforsker hun uforutsette prosesser i samfunn som gjennomgår dyptgående økonomiske, miljømessige og kulturelle forandringer, og bidrar med uvanlige mikroperspektiver på samtidens måter å takle og tilpasse seg endringene på. Hermansen er professor og leder masterprogrammet Kunst og Offentlig rom ved Kunsthøgskolen i Oslo, der hun også ble utnevnt til doktor i 2016.
Blant prosjekter Hermansen har gjort er Bipolar Horizon, 2006 (Pyramiden, Svalbard), Chernobyl Mon Amour, 2012 (Tsjernobyl, Ukraina), Land of Freedom, 2012 (Detroit, USA), Terra Nullius, 2013 (Kiruna, Sverige), Omforlatelse / Apology, 2014 (Repparfjorden, Norge), Dreaming in the stonebed Valley, 2016 (Israel og Palestina), Islands of Memories, 2018 (Tyskland 2. Verdenskrig). I 2016 disputerte Hermansen med prosjektet The Economy of Survival på Kunsthøgskolen i Oslo, som tok for seg prosjekter fra blant annet Tsjernobyl, Detroit og Kiruna. Alle arbeidene er kritikerroste og har blitt vist over mange år i større utstillingssammenhenger, både i Norge og i utlandet.
English
Welcome to the opening of Siri Hermansen’s exhibition I WILL at SOFT gallery on Thursday, September 16th from 6 – 8 pm.
The flag project I WILL is a continuation of Siri Hermansen’s artistic research on adaptation and survival strategies in societies that undergo processes of change. In the project, she takes recourse in the well-known American history professor Timothy Snyder and his book On Tyranny: Twenty Lessons to Learn from the 20th Century (2017).
Through the book’s 20 chapters, Snyder talks about how one should act in order to survive in the best possible way when living under tyranny. As an artistic strategy, Hermansen has appropriated Snyder’s theses by writing ‘I will’ or ‘I will not’ in front of each sentence. In so doing, she individualises and embodies them so they become a form of private, subjective dissidence and personal guidelines for how she should act and react if the worst should happen. The sentences become a visualisation and problematisation of tyranny, at the same time as she makes a promise to herself – a pact that is ideological simultaneously as it is utopian, because it would be difficult to carry out in full.
The project can also be seen as an artistic manifesto. An art manifesto is a public declaration about the intentions, aims or views of an artist or artistic movement. I WILL is a protest and clarification of Hermansen’s own position. It is a reaction to the undemocratic processes taking place in the Western world today, and which share similarities with processes in the 1930s, when fascism and Nazism gained ground and became the democratic choice of the majority of voters in certain countries. By using the flag as a symbol, Hermansen points to propaganda aesthetics of totalitarian regimes. The project’s form and content can trigger both public discussions and private thoughts on the theme of democracy as a main pilar in a civilised society.
Siri Hermansen (b. 1969 in Geneva, Switzerland) is a filmmaker, photographer and installation artist who lives and works in Oslo. In her practice, she explores unanticipated processes in societies that undergo deep economic, environmental and cultural change. In this way, she offers unusual micro-perspectives on contemporary ways of coping with and adapting to change. Hermansen is a professor and head of the master’s degree programme ‘Art and Public Space’ at Oslo National Academy of the Arts, the school from which she received her doctorate in 2016.
Selected projects by Hermansen are Bipolar Horizon, 2006(The Pyramid, Svalbard), Chernobyl Mon Amour, 2012 (Chernobyl, Ukraine), Land of Freedom, 2012 (Detroit, USA), Terra Nullius, 2013 (Kiruna, Sweden), Omforlatelse / Apology, 2014 (Repparfjorden, Norway), Dreaming in the Stonebed Valley, 2016 (Israel and Palestine) and Islands of Memories, 2018 (Germany, World War II). In 2016, at Oslo National Academy of the Arts, Hermansen defended her doctoral research entitled The Economy of Survival, which dealt with the art projects at Chernobyl, Detroit and Kiruna, among other places. All the works have received favourable critique and been shown for many years in larger exhibition contexts, both in Norway and abroad.
