Hagen er et sted der forestillingen om komposisjon, intensjon og struktur møter organisk uregjerlighet og naturlig villskap. Gjennom systematiske sammensetninger av blomster og vekster vokser hagen frem som en estetisk forordning av det ukontrollerbare. En hageflekk om våren kan ses som et uttrykk for den evige gjenkomst. Innenfor rammene av det ordnede gjentas naturens prosesser, år etter år, liksom helt likt og alltid på nytt. Plutselig og eksplosivt forvandles landskapet til en intens, briljant fargeflora. 

Kombinasjonen av strategiske forberedelser, grundig skissearbeid, tilfeldighet og tidvis nådeløs uforutsigbarhet kjennetegner de omstendelige prosessene bak Ingrid Lønningdals utstilling. På SOFT presenterer hun to serier med nye arbeider – Plant Combinations og Garden – som befinner seg i skjæringspunktet mellom tekstil, skulptur og maleri. Utstillingen er en videreføring av Lønningdals pågående utforskning av forholdet mellom arkitektur og tekstil. Hun tar for seg forbindelser mellom materialbruk, funksjon, formspråk og farge, og utforskningen kommer gjerne til uttrykk gjennom språklige dualiteter.

Serien Plant Combinations, som også er utstillingens tittel, er produsert ved hjelp av innfargingsmetoden indigosol. Indigosol er et kjemisk fargestoff som er utviklet spesielt for tekstil. Opprinnelig har indigofargen sine historiske røtter i planteriket. Som navnet indikerer, ble det naturlige fargestoffet utvunnet fra planten Indigofera tinctoria. Det var først rundt begynnelsen av 1900-tallet at fremstillingen av indigofargen gjennomgikk en industriell transformasjon og ble oversatt til et syntetisk fargestoff. Etter hvert ble en rekke andre farger fremstilt på tilsvarende vis.

Arbeidet med indigosolfargene er oppskriftsmessig balansekunst. Før fargen kan påføres tekstilen må fargepigmentene blandes ut ved hjelp av ulike oppskrifter. Disse kan gi en tynn blanding, som flyter ut over tekstilen, eller en fastere, geléaktig konsistens, som tillater andre påføringsmetoder. I prosessen er fargene ugjenkjennelige: blå er brun eller rosa, grå er svart, svart er grønn. De «virkelige» fargene kommer først til syne når tekstilene fremkalles i syrebad. Kun ett enkelt, mikroskopisk feiltrinn kan gi helt andre resultater enn planlagt. Allikevel var indigosol mye brukt og er fremdeles høyt verdsatt for sine fargemessige kvaliteter. Lønningdals indigosolarbeider presenterer et stort spekter av fargerike komposisjoner – fra de helt duse rosa og milde blåtoner, til skarp gul og opak svart. 

I Garden-serien er den myke, taktile overflaten erstattet med hard, knudrete mørtel. Verkene er lagvis bygget opp i en sammensetning av ulike konstruksjonsmaterialer – en treplate danner fundamentet, og en armeringsduk fungerer som et forsterkende bindeledd mellom trevirke og mørtel. Tekstilen inntar her en funksjonell rolle – armeringsduken synliggjør en strukturell forbindelse til tekstilens mange, og kanskje overraskende, bruksområder.

Indigosolverkene i utstillingen er produsert i tett samarbeid med Bente Sætrang i hennes verksted på Frysja kunstnersenter. Sætrang har over 50 års erfaring med indigosolfarger, og har delt sjenerøst av sin ekspertise og tid. I 2023 publiserte Sætrang boka Kokebok for indigosoler (red. Nina M. Schjønsby), som er en samling av hennes omfattende arkiv med oppskrifter, prøver og notater gjennom fem tiår. Lønningdal har skrevet et kapittel i denne boka.

Onsdag 18. juni kl. 18, inviterer SOFT galleri til kunstnersamtale med Ingrid Lønningdal og Bente Sætrang, moderert av Elisabeth Byre. 

Ingrid Lønningdal (f. 1981) bor og jobber i Lier, og har en mastergrad i kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo. Lønningdal har hatt separatutstillinger ved blant annet Laboratory of Art and Form (Kyoto, Japan), Künstlerhaus Bethanien (Berlin), Kunstnerforbundet, Oslo Kunstforening, Galleri Opdahl og Trøndelag senter for samtidskunst, og har deltatt i gruppeutstillinger ved institusjoner som Hamburg Kunstverein, Nasjonalmuseet, Vigelandmuseet og Central Museum of Textiles (Łódź, Polen). 

Lønningdal har gjort flere prosjekter i offentlig rom og er kjøpt inn av en rekke offentlige og private samlinger. Hun har publisert flere tekster og publikasjoner, blant annet Borgen. Et sted for kulturproduksjon (Teknisk Industri, 2015) og IL10 (Teknisk Industri 2019, red. Anne Szefer Karlsen). I 2025 er hun aktuell med monumentalverket Rotasjoner, som består av et 1200 m2 takmaleri og fem skulpturer, på nye Stavanger universitetssjukehus.

https://www.ingridlonningdal.net

«Gartner med mørtel og strie» Kunstavisen.no, 6. 6. 2025

The garden is a place where composition, intention, and structure meet wild and unruly nature. Through planned design and careful arrangement of flowers and plants, the garden flourishes as an aesthetic ordering of the uncontrollable. A garden plot in spring can be seen as an expression of the eternal return. Within the framework of order, the processes of nature are repeated, year after year – seemingly the same, yet always anew. Suddenly and explosively, the landscape transforms into an intense and brilliant flora of colour. 

The combination of strategic preparation, meticulous sketching, chance, and, at times ruthless unpredictability is characteristic of the intricate processes behind Ingrid Lønningdal’s exhibition. At SOFT, she presents works from two new series – Plant Combinations and Garden – situated at the intersection of textile, sculpture, and painting. The exhibition marks a continuation of Lønningdal’s ongoing exploration of the relationship between architecture and textile. In her work, she examines the connections between materials, their use and function, aesthetic form, and colour – an investigation that is also articulated through linguistic dualities. 

The series Plant Combinations, which also lends its name to the exhibition, has been produced using the dyeing method indigosol. Indigosol is a synthetic dye developed specifically for textiles. Historically, the indigo colour has its roots in the plant kingdom. As the name suggests, the natural dye was originally extracted from the plant Indigofera tinctoria. It was not until the early 20th century that indigo underwent an industrial transformation and was converted into a synthetic dye. Since then, a wide range of other colours have been developed in a similar way. 

The process of working with indigosol colour is a balancing act between precision and intuition. Before the colour is applied to the textile, the pigments are prepared according to various recipes. These mixtures can produce a thin liquid that spreads freely across the fabric, or a thicker, gel-like consistency that allows for different application techniques. During the process, the colours are unrecognisable: blue appears brown or pink, grey seems black, and black appears green. The “true” colours develop and emerge only after the textiles are dipped in an acid bath. A single, microscopic misstep may yield completely different results than intended. Nevertheless, indigosol has been widely used and is still highly valued for its chromatic qualities. Lønningdal’s indigosol works present a broad spectrum of colourful compositions – ranging from soft pink and gentle blue hues to sharp yellows and opaque black. 

In the Garden series, the soft, tactile surface has been replaced by hard, coarse mortar. The works are built up in layers using a combination of different construction materials – a wooden board forms the foundation, and a reinforcing fabric mesh serves as a strengthening link between the wood and the mortar. Here, the textile takes on a functional role – the reinforcing mesh reveals a structural connection to the many, and perhaps surprising, applications of textiles.

The indigosol works presented in the exhibition have been produced in close collaboration with Bente Sætrang at her workshop at Frysja kunstsenter. Sætrang has more than 50 years of experience with indigosol dyes, and she has generously shared her time and expertise. In 2023, Sætrang published the book Kokebok for indigosoler [Indigosol Cookbook] (ed. Nina M. Schjønsby), a collection drawn from her extensive archive, spanning five decades, including recipes, tests and notes. Lønningdal has contributed a chapter to this book.

On Wednesday 18 June, SOFT Gallery is hosting an artist talk with Ingrid Lønningdal and Bente Sætrang, moderated by Elisabeth Byre. The conversation will be in Norwegian. 

Ingrid Lønningdal (b. 1981) lives and works in Lier, Norway. She holds a master’s degree in fine art from Oslo National Academy of the Arts. Her work has been presented in solo exhibitions at venues including Laboratory of Art and Form (Kyoto, Japan), Künstlerhaus Bethanien (Berlin), Kunstnerforbundet, Oslo Kunstforening, Galleri Opdahl, and Trønderlag Centre for Contemporary Art. She has also participated in several group exhibitions, such as Kunstverein Hamburg, the National Museum (Oslo, Norway), the Vigeland Museum, and the Central Museum of Textiles  (Łódź, Poland).

Lønningdal has completed several public art projects, and her works have been acquired by numerous public and private collections. She has published a number of texts and publications, including Borgen. A Place for Cultural Production (Teknisk Industri, 2015), and IL10 (Teknisk Industri, 2019, ed. Anne Szefer Karlsen). In 2025, she will present the monumental work Rotasjoner (Rotations) at Stavanger University Hospital, consisting of a 1200 m² ceiling painting and five sculptures. 

https://www.ingridlonningdal.net

Bente Sætrang (f. 1946) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet på tekstillinjen ved tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (SHKS) og kunstakademiet i Poznań i Polen hos professor Magdalena Abakanowicz. Sætrang ble landets første professor i tekstilt kunsthåndverk ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design i 1987, hvor hun ledet tekstilutdanningen i perioden 1987–1993. Utvalgte separatutstillinger har funnet sted ved Kunstnerforbundet (2020, 2012, 1999 og 1994); SOFT galleri (2008) og Haugar kunstmuseum Vestfold (2002). I perioden 2003–2004 ble den retrospektive utstillingen «Bente Sætrang: Mønster – mening – minner» vist ved Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen og Kunstindustrimuseet i Oslo.

Hun har også deltatt på gruppeutstillinger som bla Tradisjon og samtid – Hannah Ryggen Triennale, K-U-K (2025); Contextile 2020 – Contemporary Textile Art Biennial Portugal (2020); Høstutstillingen, Kunstnernes Hus (2020); KAOSMOS, Oslo Kunsthall (2020); BOA (2018); Galleri Format (2017); Bomuldsfabriken Kunsthall (2016) og Trondheim Kunstmuseum (2010). Sætrangs arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, KODE – Kunstmuseene i Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Sørlandets Kunstmuseum, Oslo Kommune, Telenor kunstsamling, Norsk Kulturråd og Victoria and Albert Museum. Hun har utført utsmykningsoppdrag for blant annet Norges Bank, Haukeland sykehus, Radiumhospitalet og Forskningsparken. I 2016 mottok hun Rune Brynestads minnestipend.